Studielån

Billige lån – myte eller virkelighet?

Billige lån er noe som tiltrekker seg mange og forståelige grunner, er det mange spillere som hensikt å tilby akkurat det. Et søk på søkemotoren Google på setningen billige lån resultere i nesten 600 000 treff! Er det virkelig så mange alvorlige handelsfolk som tilbyr billige lån?

Faktum er uansett at studielån er et av de aller gunstigste lånene som finnes!

Svaret er nei. Mange av disse er lykkesøkere som tiltrekker kunder på falskt grunnlag. Hvordan skal jeg da kunne skille mellom et billig og et dyrt lån?

Det første man ser på er selvfølgelig rente. Men si interesse er langt fra hele sannheten. Nøkkelen er å finne ut hva andre avgifter er lagt til. Ofte til design gebyrer, og noen ganger det årlige avgifter og salg kostnader. Å gjøre en sammenligning mellom ulike lån derfor snakk om “effektiv rente”. APR inkluderer alle kostnader, og deretter konvertert til årlig rente. Ved å sammenligne APR kan finne billige lån – lån som er billige på ordentlig!

Lån gi raske penger ofte klassifisert som en rimelig lån. Er prisen viktig, bør du vurdere et tradisjonelt banklån. I senere år har det også blitt vanlig for forsikring og mange tilbyr billige lån og dette kan ofte være et rimelig alternativ å vurdere for en å låne penger.

Lagt i Lån | Ingen kommentarer »

Om Bankklagenemnda

Bankklagenemnda er opprettet av Den norske Bankforening, Sparebankforening en i Norge, Postbanken og Forbrukerrådet. Bankklagenemnda behandler Økonomiske saker hvor det er tvist mellom debitor og kreditor. Nemnda behandler bare saker som ikke har vært innom rettsapparatet. Den har et fast sekretariat som gir veiledning om rettstilstanden på de områder tvisten gjelder. Sekretariatet tar også imot klager. Bankklagenemnda har en helt nøytral stilling. Hvis tvisten ikke blir løst gjennom behandlingen i sekretariatet og klagen opprettholdes, blir den lagt fram for en nemnd på fem medlemmer. Klager kan sendes til B bankklagenemnda, Postboks 6855, St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Lagt i Generelt | Ingen kommentarer »

Studentlån og annuitetslån

Visste du at et studentlån normalt kalles for et annuitetslån? Det betyr at betalingene som du betaler inn er like store ved hver tilbakebetalingsanledning. Dette fører til at du i starten betaler for det aller meste kun renter på lånet. Deretter når selve låne størrelsen blir redusert begynner du å betale tilbake mer og mer av selve studielånet. Tilbakebetalingstiden på studentlån er vanligvis rundt rundt 36 måneder, men dette varierer også en del.

Et studielån kan være noe du er interessert i hvis du for eksempel trenger kjøpe en ny datamaskin, sykkel eller noe likninger for hvis klar av studiene men har det lite dårlig med stålarer.

Hvis du ikke synes at det rekker med de pengene som lånekassen låner ut til deg kan det være et alternativ å låne mer penger fra for eksempel et låneselskap, for deg som trenger en ekstra innføring av penger i løpet av studietiden din. Så er det som alltid viktig at du ser rundt ordentlig slik at du virkelig ser til at du søker hos den långiveren som tilbyr deg de beste vilkårene. For alle som har vært studenter vet vi at det kan være trangt med penger i løpet av studietiden derfor er det ekstra viktig at du ser til at du ikke betaler unødvendig mye for lånet ditt.

Lagt i Studielån | Ingen kommentarer »

Sammenligning av bank lån

Om å sammenligne lån av penger fra banken

Å sammenligne kostnader og renter på bankens lån er vanskeligere fordi renten settes individuelt for lånet søknaden sendes inn, og æren gjort. Imidlertid kan det være nyttig å sammenligne bankenes tilbud, høyeste og laveste beløpet av lånet, avgifter Aldersgrenser og nedbetaling vilkår. Det kan også være interessant å se hvor lenge de ulike kredittinstitusjoner har en tendens til å ta på seg å håndtere lånesøknader, kreditt tester og sende låne forpliktelse. Det viktigste av alt er når pengene er på din konto.
Sammenlign bankene og deres tjenester

Noen banker har spesialisert seg på for eksempel lån uten sikkerhet eller boliglån for folk med dårlig kreditt. Andre stive etterlevelse av større lån beløp som garanti eller annen form for garanti kreves eller billån der bilen er tatt som sikkerhet. Noen banker kan tilby en tjeneste som kan være nyttig å dra nytte av. Enten du sparer penger eller få best mulig service og sikkerhet for lån, er det godt å sammenligne lån.

Vi anbefaler lån fra Santander.

Lagt i Lån | Ingen kommentarer »

Studiekreditt og lån til studiene

Med en studiekreditt tilknyttet kontoen har du en ekstra reserve og penger i bakhånd. Det gir deg økonomisk fleksibilitet og avhjelper perioder hvor utgifter og inntekter kommer skjevt fordelt.

Spesielt kan dette være gunstig i begynnelsen og slutten av studiesemesteret.

Som student og kunde i mange banker, kan du være trygg på at de kan tilby konkurransedyktige vilkår på studiekreditter.

Du kan få inntil kr 10.000 i kreditt, og rente beregnes av det beløp som til enhver tid er trukket.

Produktet tilbys i mange forskjellige banker rundt omkring i landet. Søk om lån av penger til studiene dine i dag.

Lagt i Lån | Ingen kommentarer »

Om Kredittkort og gebyrer

Neste ting å vurdere er gebyrer, som mange kredittkortutstederen fortsatt tar ut kontanter i utlandet. I dag er de ikke rett til å gjøre dette når du er i et land der du kan trekke kontanter i euro. Men som jeg har sagt mange som tar en kostnad i andre land. Denne avgiften er vanligvis rundt 30 dollar. Dette betyr at om man i sin tur vil gjøre mer, mindre abstraksjon av kontanter med kredittkort, for å redusere mengden av kontanter i lommeboken (for eksempel redusere lånerisken) så vil dette kreve en stor del av ferien fondet. Vi ser fireperson familien på farten igjen. Si at i løpet av to uker tar kontanter 20 ganger med deres kredittkort. Dette betyr at de betaler ~ 600 kroner bare i avgifter!

Videre er det flere kredittkort med andre fordeler i forbindelse med en reise. For eksempel, mange kredittkort som har innebygd avslutningskoblingen beskyttelse og reiseforsikring, hvis turen betales med kredittkort. Dette er en tjeneste som blir gratis. En kan på denne måten unngå å reise selskapene ofte overprisede alternativet for disse tingene. En annen fordel med mange kredittkort er at de gir bonus. Når du kommer hjem fra en fin tur å tilbringe i, sier USA, har vi oppnådd en stor bonus, som kan utnyttes på noen måte!

Om alternativer til kredittkort, kortene og debetkort, eller hva du velger å kalle dem, så disse er alltid knyttet til en konto. Dette kan utgjøre et problem. I noen land har vi foretrekker kredittkort over kredittkort. USA er et eksempel på et land der kredittkort foretrekkes.

Lagt i Kredittkort | Ingen kommentarer »

Studiespesialisering – hva er dette?

Du som velger studiespesialisering bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Velger du programområde for formgivingsfag, bør du ha estetisk sans og kreative evner og anlegg.

Hva er studiespesialisering?

Det som før het allmennfaglig studieretning er nå blitt til utdanningsprogram for studiespesialisering. Programmet gir grunnlag for å studere videre på universiteter og høyskoler.

Studiespesialiserende utdanningsprogram er et naturlig valg for de som ønsker et høyskole- eller universitetsstudium, spesielt hvis det kreves spesiell studiekompetanse.

Dette utdanningsprogrammet gir både bredde og fordypning, slik at du i løpet av 3 år kan kvalifisere deg til studier ved høgskoler og universiteter i Norge.

Studiespesialisering passer for deg som:

Liker å arbeide med teoretiske fag

Har planer om å studere videre på høgskole eller universitet

Ønsker generell eller spesiell studiekompetanse

Ønsker å jobbe i et yrke der det trenges høyere utdannelse

Studiespesialisering er et utdanningsprogram i videregående skole som overtok for den tidligere studieretningen allmenne, økonomiske og administrative fag høsten 2006. Innen studiespesialisering finnes det to valg: Realfag og språk, samfunn og økonomi. Man kan også velge og gå studiespesialisering med formgivingsfag, som gir fordypning i formgiving (kunstfag) allerede fra første år. Studiespesialisering hører med til de studieforberedende utdanningsprogrammene som er beregnet på elever som vil studere videre på Universitet eller høyskole.

Det vil også være en del varianter som for eksempel fotballgymnas, håndballgymnas, svømmegymnas, skigymnas, golflinje, teknologi, tekniske og allmenne fag (TAF) osv. Dette vil være spesialtilbud som enkelte skoler tilbyr.

Ettersom det er den enkelte skole som velger hvilke fag som skal tilbys, kan fagtilbudet variere ganske mye fra skole til skole. Det er dessuten mulig å ta fag fra andre studieforberedende utdanningsprogrammer selv om man går studiespesialisering, hvis skolen tilbyr dette eller hvis man tar det som privatist.

Utdanningsprogrammet fører fram til generell studiekompetanse eller spesiell studiekompetanse som trengs for å søke på høyskoler og universiteter. Tar man sikte på å søke seg inn på Matematisk-Naturvitenskapelige studier (realfag) trenger man som regel spesiell studiekompetanse som krver en bestemt fagkombinasjon alt ettersom hvilket studium man søker seg til.

Avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studieforberedende utdanningsprogram og programfag fra andre programområder i eget utdanningsprogram.

Utdanningsprogrammet gir det bredeste grunnlaget for videre studier ved høyskoler og universiteter. Alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger, vil du kunne oppnå generell eller spesiell studiekompetanse. Har du spesielle framtidsdrømmer, bør du sjekke nøye hvilke fagkombinasjoner som kreves før du gjør dine valg av.

Studiespesialisering

Ved å velge utdanningsprogrammet Studiespesialisering, legger du grunnlag for å studere videre ved en høgskole eller et universitet etter videregående opplæring. Utdanningsprogrammet passer godt dersom du liker å arbeide med teoretiske fag som språk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, historie, geografi, religion og etikk.

Lagt i Generelt | Ingen kommentarer »

Generell Studiekompetanse

Generell studiekompetanse er en kvalifikasjon som oppnås i videregående skole. Den kan oppnås ved å gjennomføre en kombinasjon av fag i den videregående skolen som tilfredstiller visse kriterier, og gir mulighet til å søke på mange høyskole- og universitetsstudier.

Tidligere ble det betegnet Examen artium. Den kunne taes ved et gymnas som hadde reallinje, naturfaglinje og/eller engelsklinje. Enkelte gymnas hadde latinlinje eller musikklinje. En klasse ved en linje var samlet alle skoletimene hele uka og alle elevene fulgte samme timeplan. Fritimer og valgfag var ukjente begrep.

Generell studiekompetanse er minimumskrav for studier ved de fleste høyere utdanninger i Norge. En søker kan også få vurdert realkompetanse som opptakskriterium ved de fleste skoler.

Krav til generell studiekompetanse

* Utdanning/praksis: fullført og bestått 3-årig videregående utdanning.
* eller: Fagopplæring med fag/svennebrev.
* eller: Yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen (fylte 23 år i opptaksåret og minst 5 års praksis / utdanning).

I tillegg til dette må man ha fullført følgende fag fra videregående:

* norsk (hovedmål, sidemål og muntlig, 14 uketimer).
* engelsk (5 uketimer/140 timer).
* samfunnsfag (samfunnslære 2 uketimer/samfunnsfag 84 timer og nyere historie 4 uketimer).
* matematikk (5 uketimer).
* naturfag (5 uketimer/140 timer).

Merk at kravet til timer i matematikk under kunnskapsløftet er økt til 8 uketimer, gjeldende for opptak til høgskole/universitet skoleåret 2009/2010.

Lagt i Generelt | Ingen kommentarer »

Studiepoeng – hva er det egentlig?

Studiepoeng er betegnelsen på et mål som brukes for å beskrive hvor omfattende et fag eller et studium er. Et norsk studiepoeng tilsvarer ett ECTS-credit.

Studiepoeng erstattet betegnelsen vekttall, som ble brukt før kvalitetsreformen som tredte i kraft i 2003. Ett vekttall tilsvarer 3 studiepoeng. Studiepoeng sier altså noe om arbeidsmengden og ikke et bestemt antall sider i pensum. Ett studiepoeng tilsvarer cirka 25-30 effektive arbeidstimer, og antall sider pensum per studiepoeng vil derfor variere avhengig av vanskelighetsgrad. Dermed er det ofte færre sider på pensum innen naturvitenskapelige emner enn humanistiske emner.

Norske universitet får statlig økonomisk støtte basert på hvor mange studiepoeng studentene ved universitetet produserer. Dessuten har Kvalitetsreformen åpnet for at institusjonene ikke trenger å benytte seg av eksterne sensorer ved sensur av eksamen i samme grad som tidligere.

Hva trenger du av studiepoeng på BI?
Valgfrie studiepoeng og innpassing av tidligere utdanning

90 av de 180 studiepoengene i Bachelor of Management-graden er valgfrie. Det betyr at du kan innpasse inntil 90 studiepoeng høyere utdanning fra BI eller andre høyskoler/universitet i graden.
Om du ikke har tidligere utdanning kan du velge kurs og studier fra BIs bachelorportefølje.

Lagt i Generelt | Ingen kommentarer »

Fristen for å binde renten på studielånet?

Mange lurer på hva fristen er for å binde renten på studielånet og her er svaret lånekassen kan gi deg:
Søknadsfristen for å binde renten fra 1. april er 10. april.

Avtalen kan ikke sies opp i bindingstiden. Det vil si at du ikke kan bytte til flytende rente eller til en annen fastrentesats i den perioden du har inngått fastrenteavtale for.

Du søker om fast rente på “Dine sider” hos lånekassen. Da trenger du enten PIN-koden du har fått fra Lånekassen eller kodene til MinID som du fikk i posten i desember 2008. MinID er en felles innlogging for offentlige tjenester på Internett.

Har du allerede avtale om fast rente på ditt studielån?
På årsoppgaven din fra Lånekassen kan du se om du har avtale om fast rente og når den går ut. Der står også rentesatsen du har bundet på.

Så bør du binde renta på studielånet nå?
Innen 10. januar kan du binde renten på studielånet til 4,6 prosent for tre år. Det høres kanskje fristende ut, men dette må du takke nei til!

Ikke bind renten nå men senere kan det bli aktuelt igjen.
Det er kanskje fristende å binde renten på 4,6 prosent nå? Glem det! Tilbudet er for dårlig. Det vil høyst sannsynlig være mye bedre om tre måneder.

Lånekassen tilbyr fastrente for tre, fem og ti år. Satsene for fastrente fra 1. januar er:

3 års bindingstid: 4,6%
5 års bindingstid: 4,8%
10 års bindingstid: 5,2%

Lagt i Studielån | Ingen kommentarer »