Relaterte artikler:

1. Spare penger på mobilabonnement
2. Vinn Gratis Skolebøker

Relaterte artikler:

1. Om Studielån og Lånekassen
2. Studielån og stipend?
3. Lån og Gjeldsfritak

Hva er studiespesialisering?

Det som før het allmennfaglig studieretning er nå blitt til utdanningsprogram for studiespesialisering. Programmet gir grunnlag for å studere videre på universiteter og høyskoler.

Studiespesialiserende utdanningsprogram er et naturlig valg for de som ønsker et høyskole- eller universitetsstudium, spesielt hvis det kreves spesiell studiekompetanse.

Dette utdanningsprogrammet gir både bredde og fordypning, slik at du i løpet av 3 år kan kvalifisere deg til studier ved høgskoler og universiteter i Norge.

Studiespesialisering passer for deg som:

Liker å arbeide med teoretiske fag

Har planer om å studere videre på høgskole eller universitet

Ønsker generell eller spesiell studiekompetanse

Ønsker å jobbe i et yrke der det trenges høyere utdannelse

Studiespesialisering er et utdanningsprogram i videregående skole som overtok for den tidligere studieretningen allmenne, økonomiske og administrative fag høsten 2006. Innen studiespesialisering finnes det to valg: Realfag og språk, samfunn og økonomi. Man kan også velge og gå studiespesialisering med formgivingsfag, som gir fordypning i formgiving (kunstfag) allerede fra første år. Studiespesialisering hører med til de studieforberedende utdanningsprogrammene som er beregnet på elever som vil studere videre på Universitet eller høyskole.

Det vil også være en del varianter som for eksempel fotballgymnas, håndballgymnas, svømmegymnas, skigymnas, golflinje, teknologi, tekniske og allmenne fag (TAF) osv. Dette vil være spesialtilbud som enkelte skoler tilbyr.

Ettersom det er den enkelte skole som velger hvilke fag som skal tilbys, kan fagtilbudet variere ganske mye fra skole til skole. Det er dessuten mulig å ta fag fra andre studieforberedende utdanningsprogrammer selv om man går studiespesialisering, hvis skolen tilbyr dette eller hvis man tar det som privatist.

Utdanningsprogrammet fører fram til generell studiekompetanse eller spesiell studiekompetanse som trengs for å søke på høyskoler og universiteter. Tar man sikte på å søke seg inn på Matematisk-Naturvitenskapelige studier (realfag) trenger man som regel spesiell studiekompetanse som krver en bestemt fagkombinasjon alt ettersom hvilket studium man søker seg til.

Avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studieforberedende utdanningsprogram og programfag fra andre programområder i eget utdanningsprogram.

Utdanningsprogrammet gir det bredeste grunnlaget for videre studier ved høyskoler og universiteter. Alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger, vil du kunne oppnå generell eller spesiell studiekompetanse. Har du spesielle framtidsdrømmer, bør du sjekke nøye hvilke fagkombinasjoner som kreves før du gjør dine valg av.

Studiespesialisering

Ved å velge utdanningsprogrammet Studiespesialisering, legger du grunnlag for å studere videre ved en høgskole eller et universitet etter videregående opplæring. Utdanningsprogrammet passer godt dersom du liker å arbeide med teoretiske fag som språk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, historie, geografi, religion og etikk.

Relaterte artikler:

1. Generell Studiekompetanse
2. Studiepoeng – hva er det egentlig?
3. Banklån eller studielån – Hva skal man velge ?

Tidligere ble det betegnet Examen artium. Den kunne taes ved et gymnas som hadde reallinje, naturfaglinje og/eller engelsklinje. Enkelte gymnas hadde latinlinje eller musikklinje. En klasse ved en linje var samlet alle skoletimene hele uka og alle elevene fulgte samme timeplan. Fritimer og valgfag var ukjente begrep.

Generell studiekompetanse er minimumskrav for studier ved de fleste høyere utdanninger i Norge. En søker kan også få vurdert realkompetanse som opptakskriterium ved de fleste skoler.

Krav til generell studiekompetanse

* Utdanning/praksis: fullført og bestått 3-årig videregående utdanning.
* eller: Fagopplæring med fag/svennebrev.
* eller: Yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen (fylte 23 år i opptaksåret og minst 5 års praksis / utdanning).

I tillegg til dette må man ha fullført følgende fag fra videregående:

* norsk (hovedmål, sidemål og muntlig, 14 uketimer).
* engelsk (5 uketimer/140 timer).
* samfunnsfag (samfunnslære 2 uketimer/samfunnsfag 84 timer og nyere historie 4 uketimer).
* matematikk (5 uketimer).
* naturfag (5 uketimer/140 timer).

Merk at kravet til timer i matematikk under kunnskapsløftet er økt til 8 uketimer, gjeldende for opptak til høgskole/universitet skoleåret 2009/2010.

Relaterte artikler:

1. Studiespesialisering – hva er dette?
2. Elever ble ringt opp på morgenen og ble fortalt at de skulle ha eksamen
3. Strengere krav for å få støtte

Studiepoeng erstattet betegnelsen vekttall, som ble brukt før kvalitetsreformen som tredte i kraft i 2003. Ett vekttall tilsvarer 3 studiepoeng. Studiepoeng sier altså noe om arbeidsmengden og ikke et bestemt antall sider i pensum. Ett studiepoeng tilsvarer cirka 25-30 effektive arbeidstimer, og antall sider pensum per studiepoeng vil derfor variere avhengig av vanskelighetsgrad. Dermed er det ofte færre sider på pensum innen naturvitenskapelige emner enn humanistiske emner.

Norske universitet får statlig økonomisk støtte basert på hvor mange studiepoeng studentene ved universitetet produserer. Dessuten har Kvalitetsreformen åpnet for at institusjonene ikke trenger å benytte seg av eksterne sensorer ved sensur av eksamen i samme grad som tidligere.

Hva trenger du av studiepoeng på BI?
Valgfrie studiepoeng og innpassing av tidligere utdanning

90 av de 180 studiepoengene i Bachelor of Management-graden er valgfrie. Det betyr at du kan innpasse inntil 90 studiepoeng høyere utdanning fra BI eller andre høyskoler/universitet i graden.
Om du ikke har tidligere utdanning kan du velge kurs og studier fra BIs bachelorportefølje.

Relaterte artikler:

1. Studielån og stipend?
2. Studiespesialisering – hva er dette?
3. Banklån eller studielån – Hva skal man velge ?

Statens lånekasse for utdanning gir stipend og lån til ulike fag i mange land. Fra og med undervisningssåret 2004-2005 kan Lånekassen gi støtte til betaling av skolepenger til alle støtteberettigede studier i land utenfor Norden.

Lån og stipend til utdanning med skolepengestøtte – Bachelornivå

Basisstøtten blir gitt som lån. Opp til 40 % blir gjort om til stipend når eksamen er bestått.
Skolepengestøtten gis som 50 % stipend og 50 % lån på Bachelornivå.
I tillegg kan det gis opp til kr 50 000 i året i lån til skolepenger.

Som student ved Høgskolen i Østfold kan du ta deler av studiene dine ved en av våre samarbeidspartnere i utlandet. Utvekslingsoppholdet varer vanligvis fra 3-12 måneder, må forhåndsgodkjennes og vil inngå som en del av graden din ved Høgskolen i Østfold.

Gjennom studieopphold i utlandet kan du få innsikt i andre lands språk og kultur. Du blir kjent med nye mennesker, får internasjonal erfaring og nye perspektiver.

Visste du at svenske studenter slipper unna med en kursavgift på bare 1200 pund for nøyaktig det samme kurset som jeg må betale 3000 pund for? Bare fordi de er medlem av EU. At Norge er EØS-medlem spiller ingen rolle.

Universitetet i Praha har en stor andel internasjonale studenter, og mange studier,

Et semester med norske universitets- og høyskolestudier i India, Vietnam, Argentina, Ghana eller Nicaragua varer i 10 eller 12 uker, og foregår ved våre studiesentre på strendene utenfor Pondicherry i Sør-India, Hoi An i Vietnam, Léon i Nicaragua, Cape Coast i Ghana, eller i storbyen Buenos Aires i Argentina. Du kan velge mellom høst og vår, eller begge deler. Alle studiene gir full uttelling i studiepoeng fra norske universiteter og høyskoler, og kvalifiserer til støtte fra Lånekassen. Dette er din mulighet til å lære en ny kultur å kjenne. Velg utdannelse som gir deg mye i tillegg til boklig lærdom!

Relaterte artikler:

1. Slik forgår prossedyren for utbetaling av stipend og lån for høsten
2. Vinn Gratis Skolebøker
3. Gode Tips om Studielån

Du kan binde renta

Du har mulighet til å binde renta, hvor høy (eller lav om du vil) rente du får avhenger av hvor lenge du ønsker å binde den.

• 3 års bindingstid:   5,9 prosent
• 5 års bindingstid:   5,7 prosent
• 10 års bindingstid: 5,7 prosent

Søknadsfristen for å binde renta er 10. oktober.

Relaterte artikler:

1. Har du Bundet Renta?
2. Fristen for å binde renten på studielånet?
3. Vinn Opptill 10.000 Kroner Fra Lånekassen

Alt avoffentlige skoler har allerede den nødvendige godkjenningen, så dette vil kun ha betydning for private læresteder.

Vær obs på bibelskoler!

lånekassen mener du må være spessielt obshvis du skal ta en yrkesrettet utdanning ved et privat lærested. Dette gjelder blandt annet diverse bibelskoler, IT-skoler etc.

Allerede begynt?

Hvis du som elev allerede har begynt en utdanning ved en skole som ikke har godkjenningen klar høsten 2008 vil ha rett til full støtte slik at du får fullført utdanningen.

Relaterte artikler:

1. Studiepoeng – hva er det egentlig?
2. Studier i Utlandet
3. Slik forgår prossedyren for utbetaling av stipend og lån for høsten

For å være med i trekningen må du svare på en kort undersøkelse for å være med i trekningen.

For å delta i konkurransen må du gjøre to ting

• søke om stipend eller lån på nett før 15. juni
• svare på spørreundersøkelsen (det tar ca. ett minutt)

Konkurranseregler

• Det er 10 premier à kroner 3 000,- (gavekort)
• Vinnerne trekkes blant de som svarer på undersøkelsen ”Vinn pensum 2008”
• Vinnerne må ha søkt om stipend og/eller lån på nettet før 15. juni 2008
• Vinnerne må ha opptak på et studium for å kunne delta i konkurransen
• Lånekassen avtaler med vinnerne hvilken bokhandel gavekortet skal gjelde for
• Trekningen skjer så snart som mulig etter 15. juni. Vinnerne kontaktes per telefon.

Så, hvis du vet hvor du skal gå allerede nå så er det bare å søke i vei!

Forøvrig, når du har startet med studiene dine, ikke tro på datoene som skolen gir deg for eksamen. De kan forandres!

Relaterte artikler:

1. Alle som går på videregående får gratis utstyrsstipend
2. Gode Tips om Studielån
3. Vinn Opptill 10.000 Kroner Fra Lånekassen

Dette gjelder i første omgang studenter som har foreldrehjemmet i kort avstand fra studiestedet slik at de har muklighet til å bo hjemme. Studentene blir bedt om å sende inn kopi av leiekontrakt eller bekreftelse for at de eier leiligheten de bor i.

Hvis juks oppdages kan det i værste fall føre til politianmeldelse. Dette skjer hvis fks. leiekontrakter forfalskes. Det kan også føre til at studentene mister retten til videre støtte i studietiden.

- Vi får inn tips fra ærlige studenter som irriterer seg over at noen jukser, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen. – Hun sier videre at det er viktig for lånekassen at den støtten de utbetaler går til de studentene som har rett på pengene.

Relaterte artikler:

1. Har du Bundet Renta?
2. Slik forgår prossedyren for utbetaling av stipend og lån for høsten
3. Låne penger til julegaver i år – Har du pengene du trenger?